Sekvensstyring av trykkluftsylindre (elektropneumatikk).
Man kan godt bruke elektronikk, releer eller PLS’er til å styre både pneumatikk og hydrailikk.
I det ene tilfellet så kaller man det elektropneumartikk og i det annet elektrohydraulikk.
Elektropneumatiske systemer er rimelige å lage, de arbeider hurtig og det er lite «søl» med
denne typen automatikk. Elektrohydraulikk kan posisjonere meget nøyaktig og elektro-
pneumatiske aktuatore kan også gi pådrag med meget store krefter. Flightcontrol på
jagerfly, pasasjerfly og helikoptre kan for eksempel arbeide ut i fra elektrohydrauliske
prinsipper.
Elektropneumatikk og elektrohydraulikk fungerer rent styringsteknisk ganske likt.
Elektrohydrauliske systemer gir fort en del søl med hydraulikkolje, som kan være giftig,
slik at vi heller vil ta utgangspunkt i elektropneumatiske systemer.
Figuren under viser to elektropneumatiske sylindre. Elektriske signaler koples til der
det er merket Y1 og Y2 (Dette er elektromagnetske solonoider)
Figur 1 – To elektropneumatiske arbeidssylindre.
Utarbeid først et koplingsskjema som viser hvordan du vil kople opp disse elektro-
pneumatiske aktuatorene opp mot en PLS. (Hele styrestrømsskjema.)
Lag også en tilordningsliste som viser oversikt over oppkopling mellom brytere og aktuatore.
Utarbeid så et PLS program som gir denne sekvensen:
- Sylinder C1 går ut
- Sylinder C2 går ut
- Sylinder C2 går til bake.
- Sylinder C1 går tilbake.
Utarbeid der etter et PLS orogram som gir denne sekvensen:
- Sylinder C1 går ut.
- Sylinder C2 går ut.
- Sylinder C1 går tilbake.
- Sylinder C2 går tilbake.
Undersøk også og eksperimenter med om det er mulig og/eller hensiktsmessig å erstatte
noen av bryterne S10-S11-S11-S12 med rene timerfunksjoner.
Hvordan skal man ellers starte og stoppe sylindersekvensene ? Behøves det noen nødstopp ?
Hvordan innarbeider man start, stopp og nødstopp ?