Elektriske installasjoner – Hva er ”fagmessig utførelse”?
Som en første enkle tilnærming, så kan vi vel kanskje definere ”faglig utførelse” som ”slik som en erfaren fagmann vill utført jobben”?
Man så kan man vel spørre videre: ”Hva omfatter da dette?”
Elektriske installasjoner er i nokså stort omfang omfattet av et formelt regelverk som består av en lovgivning med tilhørende forskrifter og formelleskriftlige normer. Først og fremst så må formelle regelverket være oppfylt. Ut over dette så finnes det kanskje også uskrevne normer eller forventninger om hva som er en brukbar estetisk utførelse.
Når det gjelder elektriske installasjoner i bygninger, og elektriske installasjoner på maskiner, så sorterer disse under hvert sitt formelle regelverk.
For faste installasjoner i bygninger så gjelder det et nasjonalt regelverk, som er basert på internasjonal standard, men som allikevel formelt sett bare gjelder her i Norge.
For elektriske installasjoner på maskiner og på de fleste automatiserte anlegg, så gjelder det et også et nasjonalt regelsett, som er harmonisert med det internasjonale regelsettet på en slik måte at når man oppfyller det norske formelle regelsettet, da oppfyller man også regelsettet i EU og i EØS området.
Noe av grunnen til at det er slik, det er at bygninger stort sett står stasjonært plassert på ett sted. Det er også nødvendig å tilpasse regelsettet for bygninger til de spesielle driftsforholdene i Norge. Dels så er det slik at mange distrikter i Norge har et IT fordelingssystem som ikke er så vanlig i resten av Europa. Det er også slik at mange bygninger har en vedvarende forholdsvis stor elektrisk belastning som følge av kalde vintre. Det elektriske anlegget fram til og i en bygning må være dimensjonert til å tåle dette.
Når det gjelder det elektriske anlegget på maskiner og i praksis de fleste automatiserte anlegg, så er dette formelt sett å betrakte som ”flyttbare anlegg” og ”en handelsvare”. Disse elektriske anleggene er derfor omfattet av EØS avtalen og kravet om et felles europeisk regelsett. De norske forskriftene og regelverket for øvrig er derfor harmonisert (gjort likt) i forhold til det regelsettet som gjelder i EU.
En maskin med et tilhørende elektrisk anlegg og i de fleste praktiske tilfeller et ”automatisert anlegg” som er bygd i Norge kan derfor selges over landegrensene til alle de andre landene i EU og innenfor EØS samarbeidet. På tilsvarende måte så gir fagbrevet som automatiker en fagkompetanse som medfører at man kan søke jobb over hele EU og EØS området.
Regelverket og krav til ”fagmessig utførelse” i forhold til elektrikerfaget.
Dette er noen av de viktigste delene av det formelle nasjonale regelverket, og krav til driftssikkerhet, for elektriske installasjoner i bygninger:
- El-Tilsynsloven
- FEL – Forskrift om elektriske lavspenningsanlegg.
- FEU – Forskrift om elektrisk utstyr.
- NEK400:2014 – Elektriske lavspenningsinstallasjoner
- NEK399:2014 – Tilknytningspunkt for el- og ekomnett
- NEK439-Tavlenormen
Det finnes også ut over dette spesielle normer for ulike typer installasjonsmateriell og annet elektrisk utstyr.
FEL og NEK400:2014 inneholder omfattende og detaljerte krav for hvordan man skal gjennomføre en sluttkontroll får en elektrisk installasjon kan overleveres til en kunde. Det finnes også tilsvarende krav til dokumentasjon i forhold til en elektrisk installasjon i en bygning.
Regelverket og krav til ”fagmessig utførelse” i forhold til automatikerfaget.
Dette er noen av de viktigste delene av det formelle nasjonale og internasjonale regelverket, og krav til driftssikkerhet, for elektriske installasjoner på maskiner:
- El-Tilsynsloven
- Arbeidsmiljøloven
- Maskinforskriften
- FEU-Forskrift om elektrisk utstyr
- NEK-EN-60204-1 – Elektriske installasjoner på maskiner.
- NEK EN 61131-1:2003 – Programmerbare Logiske Styringer (PLS)
Det finnes også ut over dette spesielle normer for ulike typer installasjonsmateriell og annet elektrisk og teknisk utstyr.
Maskinforskriften og NEK-EN-60204-1:2006 inneholder omfattende og detaljerte krav for hvordan man skal gjennomføre en sluttkontroll får en elektrisk installasjon kan overleveres til en kunde. Det finnes også tilsvarende krav til dokumentasjon i forhold til en elektrisk installasjon i en bygning.
Felles regelsett for sikker jobbutførelse:
- Arbeidsmiljøloven
- FSE – Sikkerhet ved arbeid i og drift av elektriske anlegg..
- NEK-EN-50110-1:2013 – Sikkerhet ved arbeid i og drift av elektriske anlegg.
De to første regelsettene gjelder først og fremst krav til sikkerhet ved bruk og drift av de elektriske anleggene og eventuelle maskiner. Det dreier seg da også naturlig nok om sikkerheten til ”kunden” eller den som skal bruke maskinen og/eller det elektriske anlegget.
Det siste regelsettet gjelder sikkerheten til den fagmannen og øvrig personell som skal gjennomføre installasjon, visse driftsoppgaver og vedlikehold av det elektriske anlegget.
Bedømmelse av ”faglig utførelse” i forbindelse med karakterfastsettelse for skoleelever.
Når skoleleven begynner på sitt VG1 studie, så har jo skoleeleven ingen elektrofaglig kompetanse. Ved sluttføring av VG3 så gjelder de samme VG3 læreplanmålene i forhold til eventuell standpunktskarakter, eksamenskarakter og fagprøve.
Ettersom det er identisk de samme læreplanmålene som gjelder i forbindelse med sluttføring av VG3 elenergi/automatiker som til fagprøve, så framstår det vel kanskje som ”rimelig og fornuftig” at det er et samsvar mellom de kravene til fagkompetanse og ”faglig utførelse” i forhold til VG3 standpunkt, eksamen og fagprøve.
Her har fagprøvenemndene i en del fylker, inklusive også Rogaland utarbeidet noen ganske gode veiledere eller ”sjekklister” i forbindelse med bedømmelsen av fagprøven. Man skulle kanskje tro at det var ”rimelig og fornuftig” å legge noen av de samme kriteriene til grunn ved karakterfastsettelsen etter VG3.
Likeledes så skulle det kanskje være rimelig og fornuftig å forutsette en slags ”linearitet i utvikling” slik at kravene settes forholdsvis lavere for VG1, mellom VG1 og fagprøve for VG2 og likt med som for fagprøve for VG3.