Vurdering

Vurderingen skjer etter bestemmelsene i forskrift til opplæringsloven, kapittel 3 og ut i fra måloppnåelsen i forhold til kompetansemålene i læreplanen.

Det er hovedsaklig to vurderingsgrunnlag og vurderingssituasjoner som blir brukt:

  • Gjennomføring av læringsoppdrag.
  • Skriftlige prøver.

Gjennomføring av læringsoppdrag.

Vurdering ut i fra gjennomføring av læringsoppdrag er kanskje den vurderingsformen som gir det beste samsvaret i forhold til målformuleringen i læreplanen.

Læringsoppdragene inneholder en dokumentasjonsdel og en praksisdel (produksjonsdel) som begge teller til vurdering og karakter.

Blant de faktorer som vurderes i forbindelse med gjennomføring av læringsoppdrag er først og fremst disse:

  • Innlevering av tilstrekkelig, fullstendig og korrekt utført dokumentasjon.
  • Forståelse for bakenforliggende formelt regelverk
  • Fagmessig og korrekt utført montering og oppkobling av anlegget.
  • Korrekt utført sluttkontroll.
  • En god framdrift i prosjektet og en effektiv bruk av tid.
  • God faglig forståelse.
  • En høy grad av selvstendighet i prosjektgjennomføringen.
  • Godet samarbeid og utvist evne og vilje til å hjelpe andre.

Typiske kjennetegn for karakteren 5:

  • Karakteren 5 tilkjennegir en meget høy grad av måloppnåelse.
  • Solid og god fagmessig utførelse.
  • Ingen større «huller» eller mangler i kompetanse eller gjennomføring.
  • Gjennomføringen av læringsoppdraget må være «helhetlig og komplett».
  • En høy grad av selvstendighet i gjennomføringen av arbeidet.
  • Hvis læringsoppdraget ikke er sluttført og fullstendig dokumentasjon ikke er innlevert, så vil karakteren 5 ikke kunne bli gitt som vurdering.

Typiske kjennetegn for karakteren 4:

  • Karakteren 4 tilkjennegir en «god» kompetanse i faget.
  • Gjennomføringen er god men kan ha mindre mangler.
  • Mesteparten av kompetansen skal være på plass, men det kan være mindre mangler.
  • Gjennomføringen av læringsoppdraget kan ha mindre mangler.
  • En middels grad av selvstendighet i gjennomføringen av arbeidet.
  • Læringsoppdraget må normalt være gjennomført og dokumentasjon må være innlevert for at man skal kunne oppnå karakteren 4.

Typiske kjennetegn på karakteren 3:

  •  Karakteren 3 tilkjennegir en nokså god kompetanse i faget, dvs litt under det man kan forvente.
  • Gjennomføringen har tydelige mangler, men den viser allikevel kompetanse i faget.
  • Det kan være tydelige «huller» i kompetanse og forståelse, men det er allikevel en del kompetanse «til stede».
  • En forholdsvis liten grad av selvstendighet i gjennomføringen av arbeidet. Behøver en del hjelp under veis.
  • Hele læringsoppdraget er kanskje ikke gjennomført og all dokumentasjon er kanskje ikke innlevert, men det er utført en del arbeid og noe dokumentasjon har blitt levert.

Vurdering ut i fra prøver.

Typiske kjennetegn for karakteren 5:

  • Karakteren 5 tilkjennegir en «meget høy grad» av faglig forståelse.
  • Gode, tilstrekkelig utdypende svar.
  • Eleven viser tydelig at han/hun har en god faglig forståelse.
  • En helhetlig god faglig forståelse som er uten vesentlige «huller» eller mangler.
  • Det er ikke «noe viktig» som man ikke har fått med seg eller som man ikke har forstått.

Typiske kjennetegn for karakteren 4:

  • Karakteren 5 tilkjennegir en «god» faglig forståelse.
  • Enkelte litt mindre men ikke vesentlige «huller» i den faglige forståelsen.
  • Alle svar inneholder kanskje ikke en helt utdypende forklaring.
  • Det kan være mindre huller i «forståelsen» men grunnleggende prinsipper skal være forstått .

Typiske kjennetegn for karakteren 3:

  • Karakteren 3 tilkjennegir en «nokså god» faglig forståelse.
  • Den faglige forståelsen er der, men det kan finnes en del «huller» og mangler ved forklaringene.
  • Svarene kan være korte og ikke særlig utdypende.
  • Viktige og grunnleggende prinsipper har allikevel blitt forstått

Litt om senere vurderingssituasjoner i utdanningsforløpet:

Etter VG2 automatisering:

  • En eksamen som består av et læringsoppdrag som kjører over to dager og som avsluttes med «overhøring» på dag no 3.
  • «Overhøring» vil si at du legger fram den dokumentasjon som du har utarbeidet og faglærer og en «ekstern sensor» gjennomfører en muntlig utspørring i forhold til det læringsoppdraget som du nylig har gjennomført.
  • Karakteren settes først og fremst på basis av de svarene du gir under den muntlige utspørringen.
  • Kriteriene er slik som beskrevet i forskriftens kapittel 3.

Etter VG3 automatisering.

  • Eksamen består av en stor skriftlig prøve som typisk går over 2-3 dager.
  • Eksamen inneholder en forberedelsesdel og en gjennomføringsdel.
  • Eksamen inneholder ofte en beskrivelse av et forholdsvis stort teknisk anlegg.
  • Man skal typisk beskrive utførelsen av forskjellige arbeidsoppgaver i forhold til dette tekniske anlegget.
  • Kriteriene er slik som beskrevet i forskriftens kapittel 3.

Fagprøve etter gjennomført opplæring i skole og bedrift.

Etter en opplæringsperiode over 4,5 år i skole og i bedrift så går du opp til en fagprøve som avslutter din fagopplæring og som inneholder en sluttvurdering av den kompetanse som du har opparbeidet deg.

  • I forbindelse med fagprøven så skal du gjennomføre et litt større arbeidsoppdrag som inneholder en planleggingsdel, en produksjonsdel og en dokumentasjonsdel.
  • Fagprøven skal gjenspeile forholdsvis brede deler av læreplanmålene for VG3 automatiker.
  • Fagprøve og vurdering av fagprøven skjer i regi av an fagprøvemend.
  • Fagprøven går typisk over 5-7 dager.
  • Arbeidet er individuelt og selvstendig, men det er lov å kommunisere utad.
  • Fagprøvenemnda har tilsyn med gjennomføringen og kan gi råd under veis.
  • Fagprøven avsluttes med en gjennomgang av utført arbeide og dokumentasjon og en muntlig overhøring, der man blir utspurt i forhold til det faglige innholdet i dokumentasjon og utførelse.

Litt om vår implementering av læringsoppdrag for VG1 klassen.

  • Vi gjør tingene forholdsvis likt det som senere følger i VG2, VG3 og til fagprøve, allerede nå i VG1.
  • Det skal ikke være nødvendig å lære seg prosjektgjennomføring eller prinsippene for gjennomføring av læringsoppdrag på nytt i VG2 og VG3, Dette lærer man allerede i VG1.
  • I starten så vil det være nødvendig at faglærer bistår med en god del hjelp og bistand fram til at man får en nødvendig grad av erfaring og rutine for å jobbe på denne måten.
  • Det vil være naturlig at VG1 elevene stillelr en del spørsmål og har behov for en hel del hjelp i starten av skoleåret og før man opparbeider «erfaring og rutine» i forhold til denne måten å jobbe på.
  • Det faglige innholdet er selvfølgelig en god del enklere, men måten å jobbe på er allikevel noenlunde den samme som for en fagprøve,

Vurdering for læring

  • «Vurdering for læring» vil handle om å gi elevene slike tilbakemeldinger og «forovermeldinger» omkring hvordan man kan gå fram for å forbedre læringsresultater og måloppnåelse.
  • For å få til dette så behøves det at vi har en forholdsvis klar formulering og beskrivelse av hvordan arbeidsoppgavene skal gjennomføres, slik at det går an å gi en mest mulig presis og utdypende tilbakemelding i forhold til dette.

Egenvurdering

  • «Egenvurdering» vil si at eleven selv utfører en vurdering av det utførte arbeidet.
  • En viktig og sentral del av «egenvurderingen» vil jo være ved gjennomføringen av sluttkontroll av det tekniske anlegget med dokumentasjon.
  • Ut over den egenvurdering som gjennomføres ved sluttkontroll, så kan eleven også skrive ned sine egne notater og refleksjoner, som så kan danne grunnlaget for videre «forovermeldinger» fra faglærer om hvordan eleven kan gå fram for å forbedre sine karakterer og den faglige måloppnåelsen.

Linker