Inngangen til PLS’ene er ofte bygget opp rundt såkalte «optocouplere». Diss består av en lysdiode, som når den  er «tent» sender et lyssignal over til en fototransistor. Lyssignalet fra lysdioden «tenner» så fototransistoren slik at denne blir «ledende».

Ved å benytte en «optocoupler» på denne måten, så oppnår vi det som vi kan kalle for «et galvansik skille» mellom de ytre tilkoblede elektriske kretsene og den innvendige elektronikken til PLS’en. Dette bidrar til å beskytte PLS’ens innvendige elektronikk mot skadelige spenninger fra utsiden.

Med et «galvanisk skille» så mener man at det ikke er noen «metallisk forbindelse» mellom de ytre tilkoblede elektriske kretsene og den innvendige elektronikken til PLS’en.