Hva er «proporsjonalitet»?

For å illustrere ha som ligger i begrepet «proporsjonalitet» så kan vi ta utgangspunkt i noe som vi kjennet fra hverdagen, kjøring av bil eller en moped.

Hvis vi kjører med en hastighet på 20 km/t i en time så rekker vi å kjøre 20 km i løpet av denne timen.  Hvis vi der i mot øker hastigheten til 40 km/t så vil vi rekke å kjøre 40 km i løpet av den samme timen.

Vi kan si at den tilbakelagte strekningen i løpet av en time er proporsjonal med hastigheten. Desto hurtigere vi kjører, jo lengre kommer vi.

I reguleringsteknikken så brukes «proporsjonalitet» på noenlunde samme måte. Jo større reguleringsavvik (forskjell mellom skal og er-verdi) vi har, desto større (eller mindre) blir pådraget til prosessen. Pådraget vil øke eller minke proporsjonalt med reguleringsavviket. Desto større reguleringsavvik, desto større endring i prosessens pådrag.

Vi man vel godt si det slik at P-funksjonen er den «grunnfunksjonen» i regulatoren som alltid vil være der. For å få vekk stasjonært avvik så bruker vi I-funksjon. For å oppnå en bedre «optimalisering» så bruker vi også noen ganger også D-Funksjonen.

Både Proporsjonal, Integrasjon og Derivasjon er egentlig matematiske funksjoner, men vi forsøker å forklare de her, på en forståelig måte, uten ved hjelp av matematikk.

Når vi stiller inn P-Funksjonen så stiller vi inn hvor «kraftig virkning» denne skal ha. Hvis P-Funksjonen er oppgitt som «forsterkning» da vil forsterkningen bli kraftigere når vi for eksempel øker verdien fra 4 til 10. Hvis P-Funksjonen er oppgitt som «proporsjalbånd» da er det omvendt.

Hvis vi for eksempel har et proporsjonalbånd på 40% og vi ønsker å doble «virkningen» av P-Funksjonen, da øker vi ikke den innstilte verdien, vi minker den fra 40% til 20% for proporsjonalbåndet.

Noen regulatorer oppgir «forsterkning» P. Andre oppgir proporsjonalbånd Pb. Innstillingen blir «akkurat motsatt» når vi skal øke eller minske virkningen av P-funksjonen.