Reguleringsventilen finnes i forskjellige utførelser. En mye brukt utførelse er en type reguleringsventil som er drevet av en «trykkluftmotor». Denne «trykkluftmotoren» består av et membran eller stempelhus, en membran eller et stempel og eventuelt en gummipakning. Noen men ikke alle reguleringsventiler vil kunne ha en «ventilstiller» eller en «positioner» som forbedrer ventilens reguleringstekniske egenskaper.

Reguleringsventil med ventilstiller. Klikk på figuren så blir den større.

Nedenunder er vist en enkel direktevirkende reguleringsventil uten ventilstiller. At reguleringsventilen er «direktevirkende» vil si at ventilåpningen øker proporsjonalt med pådragssignalet. Jo større pådragssignal, jo mer åpner ventilen.

Direktevirkende reguleringsventil. Klikk på figuren for å gjøre den større.

Under så har vi en reversvirkende reguleringsventil. Når den ikke mottar noe styresignal så vil fjæra åpne ventilen. Dette vil vi kunne ha bruk for ved for eksempel regulering av trykket i en lukket tank. Hvis vi mister styresignalet til ventilen så kan det av sikkerhetsmessige grunner går til åpen i stedet for til lukket posisjon, slik at trykket dumpes. En annen situasjon der vi vil ønske at reguleringsventilen går til åpen hvis vi mister styresignalet, det er ved regulering av utløpet til en veskefylt tank. Går ventilen til lukket så kan tanken flyte over. Går den til åpen så vil tanken kunne tømmes. Det siste kan av sikkerhetsmessige grunner være en ønsket virkemåte.

Reversvirkende reguleringsventil. Klikk på figuren for å gjøre den større.

Se også denne «gamle» websiden.