Vurdering – Grunnleggende prinsipper.
Vurderingen skjer med utgangspunkt i forskrift .. og læreplanene for VG2 og VG3 automatisering.
Ved vurdering og forovermelding til elevene innenfor automasjonsfaget, så går det et naturlig skille mellom det som har karakter av «underveisvurdering» og det som har karakter av «sluttvurdering».
Ved oppbygging av grunnleggende kompetanse innenfor ulike fagtema så vil underveisvurderingen og de faglige tilbakemeldingene elevene måtte være «tematisk orientert» slik at eleven vurderinger og faglig veiledning i forhold til en videre faglig utvikling i forhold til avgrensede tema.
Vurdering med tilbakemelding/forovermelding vi for eksempel kunne skje i forhold til enkelte tema innenfor teori eller praktiske læringsoppdrag.
Ut over i skoleåret og fram mot slutten av skoleåret så vil det være naturlig at vurdering med tilbakemeldinger skjer i forhold til mer komplekse og sammensatte problemstillinger som ligner på de som elevene til sist vil møte på en tverrfaglig eksamen og til sist på en fagprøve.
Organisering av undervisning og vurdering.
Opplegg for undervisning og vurdering kan med fordel legges opp noenlunde likt det man ofte kan finne i en produksjonsbedrift som har lagt opp produksjon og opplæring av personell ut i fra de overordnede prinsippene som følger av ISO 9000 serien. (Se figur over.)
På øverste «ledelsesnivå» så finner man sluttkompetansemålene i læreplanen. På neste nivå så kan man typisk finne en «læreplankonketisering» eller en «syllabus» eller en «opplisting» av det som inngår i den praktiske lokale implementeringen av læreplanen.
På laveste nivå i dette hierarkiet og med den forholdsvis høyeste grad av «konkretisering» så finner men beskrivelsen av læringsoppdraget og den arbeidsbeskrivelse som eleven arbeider etter. Vurdering av elevarbeider og «rettledning» bør skje ut i fra en slik konkret arbeidsbeskrivelse, slik at eleven er i stand til å forstå det meninginnholdet som blir formidlet. Kravene fra Utdannings-direktoratet bør da kunne møtes på en bra måte.
Systemkompetanse og systemforståelse.
Et uttrykk som gå igjen i læreplanen i en del sammenhenger er «systemforståelse» og «systemkompetanse». Automatiserte anlegg består ofte av delsystemer som spenner over mange forskjellige fagtema samtidig. Det vil være av sentral betydning at eleven lærer seg og opparbeider seg en slik helhetlig systemkompetanse.
Eksempel:
Eleven skal lære grunnleggende PLS programmering. Det eneste som man da fokuserer på er en begrenset mengde lærestoff som har med en viss type programmering av PLS å gjøre. Det eneste som eleven får tilbakemelding og vurdering i forhold til, i dette utviklingtrinnet er «grunnleggende programmering av PLS».
Man diskuterer eller fokuserer for eksempel ikke på andre typer PLS programmering, PLS-Hardware eller en sammenheng mellom PLS styresystem og en reguleringssløyfe.
På et senere faglig utviklingstrinn, for eksempel til tverrfaglig årseksamen så vil det bli forventet av eleven at vedkommende skal kunne resonnere over temaet PLS-programmering, i en helhetlig tverrfaglig sammenheng og ut i fra en helhetlig forståelse av teoretiske og praktiske problemstillinger.
For å nå opp til de høyeste karakternivåene, dvs karakterene 5 og 6, så vil det behøves en betydelig grad av en slik helhetlig og tverrfaglig helhetsforståelse.
I en tidlig opplæringsfase så vil eleven kunne motta vurdering, tilbakemelding og forovermeldinger i forhold til avgrensede tema inntil eleven oppnår en tilstrekkelig grad av mestring og kompetanse innenfor dette avgrensede temaet.
Figuren over beskriver på en litt annen måte hvordan eleven starter opp med å lære og motta underveisvurdering i forhold til avgrensede tema.
Etter hvert så blir temaene mer sammensatte og komplekse og det stilles krav til «systemforståelse».
I forbindelse med en sluttvurdering for eksempel eksamen for VG2 eller VG3 automatisering, så vil eleven typisk arbeide opp mot forholdsvis store og komplekse tekniske sammenhenger og det vil være et betydelig krav til en helhetlig og tverrfaglig systemforståelse.
Ved sentralt gitt skriftlig eksamen etter VG3 automatisering, så vil det typisk dreie seg om og å forstå og kunne vise at man behersker nokså store tekniske systemsammenhenger og at man kan formulere skriftlig hvordan man analyserer og forholder seg til slike forholdsvis store og komplekse tekniske sammensatte systemer.
Vurdering i regi av fagprøvenemdene.
Fagprøvens innhold og bedømmelse som er en sluttvurdering av automatikerens utdannelse skjer ut i fra læreplanmålene for VG3 automatisering.
Det vil derfor kunne være formålstjenelig og nyttig å knytte skolenes tolkning av læreplanene opp mot den tilsvarende tolkningen i regi av fagprøvenemndene slik at det blir et samsvar mellom den opplæring som blir gitt og den fagprøve som eleven skal gå opp til.
I en del fylker så har fagprøvenemndene utarbeidet meget gode «guider» til vurdering av fagprøve.
Her er noen linker:
Formelle krav til en fagprøve
Etter gjennomført utdanningsforløp VG1+VG2+VG3, og eventuell periode med verdiskapning bedrift, så gjennomgår elevene en sentralt gitt teoretisk eksamen (For ordinære elever eksamenkode AUT4002) og en praktisk fagrøve som leder fram til fagbrev i faget.)
Innholdet i den teoretiske prøven (AUT4002) utarbeides i regi av Utdanningsdirektoratet.
Når det gjelder det faglige innholdet i fagprøvene så er det de lokale fagprøvenemndene som har ansvaret for dette.
Elevens faglige kompetanse ut i fra læreplanen blir blir med andre ord vurdert 2 ganger:
- En sentralt gitt teoretisk eksamen. (AUT4002)
- En praktisk fagprøve der fagprøvenemda har ansvaret for å godkjenne det faglige innholdet.
Tidligere så fantes det en dokument «Retninglinjer for gjennomføring av fagprøve i automatikerfaget». Formelt sett så er dette dokumentet nå trukket tilbake. Rent praktisk så er de fleste «klassiske fagprøvestasjoner» utarbeidet med et utgangspunkt i disse retninglinjene. (Men nå vanligvis med en del «oppgraderinger» og forbedringer.
- Kappittel 3 i forskrift til Opplæringsloven, om fagprøver.
- De gamle retninglinjene for gjennomføring av fagprøve.