Jordfeilvernet fungerer ved hjelp av en ferrittring som går rundt to eller tre ledere. (en-fase, to-fase, tre-fase) Når det går vekselstrøm gjennom lederene så vil de omgi seg med et vekslende magnetfelt. Når det går nøyaktig like mye strm gjennom hver av lederne, så vil magnetfeltene oppheve hverandre ved at de er like store og motsatt rettet. Dersom en av fasene (lederne) «mister» strøm til jord, så vil det oppstå et «resuterende magnetfelt» i ferittringen. Dette «resulterende magnetfeltet» vil så indusere en spenning i en liten spole som er viklet rundt ferittringen. (Merket med gul farge.) Spenningen ut i fra denne spolen vil så få jordfeilvernet til å slå ut.
«Jordfeilvern» kan enten være en funksjon som er innebygd i i en automatsikring, eller det kan dreie seg om egne separate komponenter. For boliger så er det «påbudt» etter NEK-400, bolignormen at det skal finnes et jordfeilvern som garanterer utkobling ved 30 mA jordfeilstrøm for hver enkelt kurs. For industri så ville slike jordfeilvern kunne medføre alt for mange uønskede utkoblinger, slik at man ofte kan bruke jordfeilvern med høyere verdier for utkobling og også med tidsforsikelse, slik at jordfeilen må eksistere over tid.