Spenningsfall i kabel

1. Enfase eller tofase resistiv belastning.

A. Først så regner vi ut resistansen i den doble lederen (Wolframalpha):

B. Så regner vi ut spenningsfallet i kabelen (Wolframalpha) :

2. En eller tofase motorbelastning:

A. Først så regner vi ut resistansen i den doble lederen (Wolframalpha).

B. Så regner vi ut spenningsfallet i kabelen (Wolframalpha).

3. Trefase resistiv belastning:

A. Først så segner vi ut resistansen i den ene lederen (Wolframalpha):

B. Så regner vi ut spenningsfallet i kabelen (Wolframalpha):

4. Trefase motorbelastning:

A. Først så regner vi ut resistansen i den ene lederen (Wolframalpha):

B. Så regner vi ut spenningsfallet i kabelen (Wolframalpha):

 

5. Omregning fra spenningsfall i Volt til %

For 230V system (Wolframalpha):

For 400V system (Wolframalpha):

 

Note1: Det finnes flere måter å beregne eller å fastslå om spenningsfallet i en elektrisk kurs er innenfor akseptable grenser. Man kan for eksempel slå opp i en tabell som viser maksimale kabellengder for et gitt spenningsfall for eksempel 4 eller 10% Man kan også måle spenningsfallet ved å måle spenningen i hver ende av kabelen, eller man kan regne det ut, slik som beskrevet under.

Note2: Impedansen til en kabel har egentlig en resistiv og en kapasitiv komponent. I formlene over så er det bare tatt hensyn til den resitive komponenten. Dette gir en vanligvis en nøyaktighet som er god nok for de forholdsvis korte kabelstrekkene man typisk finner inne i en bygning. (Nøyaktighet > 2 %)