Generelt om læreplanene og målformuleringene

Lærepanene i automatisering er for en stor del bygt opp omkring «sluttkompetansemål» som beskriver en «helhetlig sluttkompetanse og et nivå av mestring» innenfor et nærmere avgrenset læringstema.

Et læreplanmål kan dreie seg om en type sluttkompetanse som kan opparbeides gjennom varierte læringsmetoder over forholdsvis lengre tid, for eksempel 1 eller 2 år.

Som et eksempel så kan nevnes et par læreplanmål inenfor «fagtema elenergisystemer»:

VG2 Automatisering:

• Planlegge, montere, sette i drift og dokumentere fordelingsanlegg for mindre industrianlegg, basert på ulike spenningssystemer og installasjonsmetoder og med tilhørende jordingssystemer.

VG3 Automatisering:

• Utføre arbeid på elenergisystemer fagmessig, nøyaktig og i overensstemmelse med krav til helse, miljø og sikkerhet og rutiner for kvalitetssikring og internkontroll.
• Sluttkontrollere det arbeidet som utføres, og vurdere kvaliteten på eget arbeid.

Begge disse læreplanmålene forutsetter en sammansatt og helhetlig kompetanse både i forhold til teoretisk forståelse og evne til praktisk gjennomføring.

Begge disse læreplanmålene forutsetter også en «indirekte gjennomføring», der læreplanmålet konkretiseres til et nødvendig antall læringsaktiviteter.

Det vil ofte og i et slikt tilfelle i liten grad gi noe større mening å planlegge «læreplanmål for læreplanmål» ved at det dreier seg om sammensatte mål for sluttkompetanse som må utvikles over forholdsvis lang tid. I eksemplet over så har man et gjennomgående mål for sluttkompetanse som først gjennomføres gjennomgående gjennom VG2 og så videreføres gjennom VG3.

For å opparbeide seg en kompetanse i forhold til et slikt «sluttkompetansemål» så behøver eleven å gjennomføre en sammensatt serie av læringsaktiviteter som for eksempel kan omfatte tavleundervisning, arbeide med teorioppgaver og gjennomføring av praksisoppgaver.

Det vil således være kanskje mest hensiktsmessig og kanskje nødvendig å planlegge og gjennomføre undervisning og kopetanseoppbygging som en serie med læreingsaktiviteter som til sist leder fram til et sluttkompetansemål.

Vurdering vil måtte skje på samme måte. Teorioppgaver vurderes som «teorioppgaver» og man gir såkalte forovermeldinger i forhold til økt mestring i forhold til «mestring av teori». På tilsvarende måter så gis vurdering og forovermeldinger i forhold til gjennomføring av prsksisoppgaver. Litt lengre ut i utdanningsforløpet så kan gis vurdering og forovermeldinger i forhold til mes sammensatte læringsoppdrag som inneholder både teori og praksis.