EØS = FELLES KRAV TIL ELEKTRISKE ANLEGG PÅ MASKINER

Norge er en fri og selvstendig nasjon som bestemmer sitt eget regelverk. I utgangspunktet så er det bare de reglene som er bestemt av norske myndigheter som gjelder i Norge.
På den annen side så deltar norge i et gjensidig samarbeid med Europa og EU gjennom EØS avtalen.

Gjennom EØS avtalen så har vi forpliktet oss til at alle de «varer» og alle de fysiske gjenstander som kan flyttes eller handles over landegrensene skal oppfylle et felles europeisk regelverk.
For at norske produktkrav skal være i samsvar med det europeiske regelverket, så implementeres EU sin lovgivning fortløpende inn i den norske lovgivningen. (På forskriftsnivå.)

Eu sitt «Lavspenningsdirektiv» har for eksempel sin parallell i den norske «Forskrift for elektrisk utstyr, FEU».. Tilsvarende så har EU sitt «Maskindirektiv» sin parallell i den norske «Maskinforskriften» .

I det norske regelverket så finnes det nå et formelt og praktisk skille mellom «elektriske installasjoner i bygninger» som i utgangspunktet og formelt sett følger et «norsk regelverk» som ikke nødvendigvis er likt med det europeiske. For «elektriske installasjoner på maskiner» så følger man også et norsk regelverk, men dette er harmonisert med det europeiske regelverket slik at det for alle praktiske formål dreier seg om et felles europeisk regelverk.

For bygninger der i mot, og «faste elektriske installasjoner» så gjelder det i større grad et særnorsk nasjonalt regelverk som ikke nødvendigvis innholdmessig er likt det som finnes i Europe. Forskjellene er kanskje størst for «elektriske installasjoner i boliger». Noe av grunnen til dette er kanskje at vi i Norge benytter en del «IT distibusjonsanlegg» som i liten grad er i bruk ellers i Europa samt et høyt vedvarende belastningsnivå i forbindelse med oppvarmin om vinteren.